Vi mottar ofte spørsmål...
Du betaler nettleie for å være tilknyttet strømnettet, og den skal dekke kostnadene med å få strømmen trygt hjem til deg. Det inkluderer utbygging, vedlikehold og drift av strømnettet, samt beredskap døgnet rundt. Halve nettleien består av offentlige avgifter og ulike kostnader som netteier er pålagt å kreve inn på vegne av andre. Blant annet tar staten inn forbruksavgift, enoveavgift og merverdiavgift. Forbruksavgiften ble flyttet fra strømleverandør til nettselskapet fra og med 2004.
Det er myndighetene - gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - som bestemmer hvor stor nettselskapenes inntekt kan være. De kontrollerer også at nettselskapene ikke tar inn mer i nettleie enn de har lov til. I tillegg til å dekke kostnadene til utbygging, drift og vedlikehold, skal nettleien gi selskapene «en rimelig avkastning». NVE har beskrevet prinsipper for hvordan nettleien skal fastsettes. Nettselskapene velger selv utformingen av nettleien.
Den nye netteleien er enklere enn tidligere da husholdningskundene var delt inn i flere kategorier. Nå har alle fått det samme fastbeløpet som den laveste gruppen hadde før. Med et lavt fastbeløp vil forbruket utgjøre en relativt stor del av den totale nettleien. Energisparing blir dermed ekstra lønnsomt: En kunde med lite forbruk vil betale betydelig mindre enn en kunde med stort forbruk.
NVE stiller formelle krav til at nettleien skal bestå av både et fastbeløp og en forbruksavhengig del, og dette må netteier følge. Fordi kostnadene i nettet i liten grad er koblet til forbruket, er det naturlig at en del av nettleien er fast. Samtidig bruker staten nettleien til å ta inn avgifter som er knyttet til forbruket. Nettleien er derfor delt inn i et fastbeløp som er uavhengig av forbruk, og et beløp knyttet til strømforbruk (pris pr. kilowattime). Den forbruksavhengige delen er nettleie pr. kWh du bruker, men det er ikke betaling for selve strømmen. Du betaler altså ikke to ganger for strømmen.
Nei, nettleie må du betale til det lokale nettselskapet ditt, uavhengig av hvilken kraftleverandør du har. Når du betaler nettleie, er du tilknyttet strømnettet. Du kan kjøpe strøm fra hvor du vil i hele Norge, og vi i nettselskapet sørger for at strømmen kommer frem til ditt anlegg.
Du betaler nettleie til ditt lokale nettselskap. Nettselskapene har monopol på å overføre kraften i sitt område, og du kan ikke velge et annet nettselskap. Hvis du har valgt en annen kraftleverandør enn ditt nettselskap, vil du få én regning på kraft fra din kraftleverandør, og én regning på nettleie fra netteier.
Forbruk av elektrisk energi i husholdningen.
Arbeid under spenning
Nett for fordeling av kraft helt frem til brukerne.
Finansielt kraftmarked med handel innenfor en tidshorisont på tre år.
Elspotmarkedet er det markedet på børsen hvor man kan kjøpe og selge elektrisk kraft fra dag til dag. Startet som omsetningsplass for tilfeldig kraft i regi av Samkjøringen i 1973. Les gjerne mer om Elspotmarkedet på Kraftinor sine sider.
Energiøkonomisering.
Kabelnett av kabel med optiske fiber som kan overføre store datamengder.
Sveriges Naturvernforbund (SNF) sertifiserer i dag energileveranser i Norden. Vil du oppdatere deg på Grønn Energi, kan du klikke deg inn på SNF sine sider under Energi.
Kompensasjon for ikke levert energi. Les gjerne mer om denne ordningen på NVE sine sider.
Kraft som leveres i henhold til konsesjonsbetingelser i medhold av lov som kompensasjon til kommune som berøres av utbygging.
Naturlig eller kunstig innsjø hvor en samler vann i perioder med høyt tilsig og lavt forbruk.
Den totale mengde vann som det er plass til i et reguleringsmagasin.
Nordisk kraftbørs.
Klikk her om du ønsker å se nærmere på den nordiske kraftbørsen.
Norges vassdrags og energidirektorat. Klikk her for å komme til deres hjemmesider.
Produkt og Elektrisitets-forbundet.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er et direktorat under Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser. NVE skal blant annet fremme en effektiv kraftomsetning og bidra til en effektiv energibruk. Det er også NVE som bestemmer og kontrollerer prisnivået på nettleien. Dersom det blir aktuelt å sette i verk strømrasjonering, vil NVE være den myndigheten som administrerer rasjoneringen. Statnett eier og driver store deler av det sentrale norske kraftnettet og den norske delen av ledninger og sjøkabler til utlandet. Det statlige selskapet har ansvar for å koordinere produksjon og forbruk i kraftsystemet slik at det er nok kraft i nettet til å dekke kundenes behov. Statnett skal iverksette tiltak og varsle NVE hvis kapasiteten i nettet blir anstrengt. NordPool er den nordiske kraftbørsen hvor over 300 ulike aktører selger og kjøper kraft. På NordPool blir kraftprisen fastsatt som et resultat av tilbud og etterspørsel. Kraftprodusentene kan altså ikke selv bestemme prisene.
Norge har, helt fram til nå, hatt de laveste strømprisene i Europa. Alt tyder på at det fortsatt vil bli slik når værforholdene normaliserer seg. Siden 1996 har for eksempel gjennomsnittsprisene til husholdningene i Danmark og Italia vært tre til fire ganger høyere enn til norske husholdninger. Dette viser at et fritt marked gir gevinster for forbrukerne. Flere andre land har fulgt etter Norge og frigitt kraftmarkedet.
Det ville være opp til politikerne å bestemme. Vi så et klart prisfall tidlig på 1990-tallet da prisen gikk over fra å bli politisk bestemt til å bli bestemt i et marked. Men prissvingningene er blitt mye større.
Strømprisen har alltid variert gjennom året. Men før ble strømregningen jevnet ut over året slik at kunden ikke merket dette. Dette ble endret fra slutten av 1990-tallet som en bevisst strategi fra myndighetenes side. Tanken er at når vi ser hvor høye prisene kan bli når vi bruker mye strøm, så vil vi redusere forbruket.
Amerikanerne krever at bensinen skal være billig, og nordmenn krever at strømmen skal være det. Strøm har i mange år vært billig i Norge i forhold til andre land. Dette har ført til at vi ikke tenker over vårt strømforbruk (kun hver fjerde nordmann ønsker å spare strøm). Vi har lys og varme på om natten, og i hytter og hus som er lite i bruk. PC-er står på i hvilestilling, og vi har få tiltak for å redusere unødvendig forbruk. Elektriske apparater i hvilestilling koster en gjennomsnittshusholdning 800 kroner i året. Ingen nordmenn skal fryse eller ha det mørkt, men vi har heller ikke vondt av å redusere det unødvendige forbruket. Høye priser ser ut til å være et av de få virkemidlene som får oss nordmenn til å gjøre dette.
ValdresEnergi Kraft og andre norske kraftprodusenter selger kraft på en felles nordisk kraftbørs. Prisene fastsettes av tilbud og etterspørsel, og kraften flyter dit hvor man får best betalt for den. Dette er en konsekvens av at markedsprinsippet ble innført da Stortinget vedtok Energiloven i 1991.Det blir derfor feil å si at norske kraftprodusenter eksporterer kraft. De som betaler best for kraften kjøper den, og produsenten vet ikke om kjøperen er norsk eller utenlandsk. Forbrukerne har hatt fordeler av det frie markedet ved at aktørene er blitt mer effektive, og at vi ikke investerer mer enn nødvendig i kraftproduksjon. Ulempen er at vi kan få knapphet på vann i tørre år, og dermed høye priser. Bærebjelken i markedsprinsippet er at denne høye prisen skal få oss til å bruke mindre strøm og at vi dermed får nok kraft også i tørre år. Vi ser også at prisene er kommet så høyt at kraften flyter til Norge fra nabolandene.
Gå til siden for avtalegiro og efaktura
